Vår hypotese er at metan har vært stabil som hydrater også under istidene, da mer enn tusen meter tykk is «la press på» områdene i stabilitetssonen. For å undersøke dette nærmere vil vi rekonstruere endringene i Barentshavet og kontinentalmarginene på Svalbard over de siste ni millioner år.

Målet er å øke vår kunnskap om og forståelse for hvordan metanhydrater og metanutslipp har variert i tak med at isbreer har vokst og trukket seg tilbake. Som en del av dette arbeidet vil vi innhente nye, høyoppløselige 2D og 3D seismiske data, i tillegg til chirpingdata. De hurtige endringene i klima og miljø over de siste årene vil bli tolket ved hjelp av boreriggen om bord på det tyske forskningsskipet R/V «Maria S. Merian» på kontinentalmarginen i det nordvestlige Barentshavet.

Vi vil også benytte oss av en eksisterende database med seismiske profiler for områder som ligger i tilknytning til Barentshavet. Denne databasen er laget i forbindelse med det pågående GlaciBar-prosjektet, som er en del av PETROMAKS-programmet fra Forskningsrådet.

Om forskningslederen

Karin Andreassen er professor i marin geologi og geofysikk ved UiT Norges arktiske universitet. Hennes forskningsinteresser er den kenozoiske utviklingen av Barentshavsområdet, med fokus på glasial geomorfologi, sedimenter og prosesser, grunn gass og fluidstrømninger. Hun har en doktorgrad i anvendt geofysikk fra UiT.
Karin har undervist i marin geologi og geofysikk på alle nivåer, og veiledet et stort antall master- og PhD-studenter. Hun har også vært gjesteforeleser ved University of Cambridge, University of Montpellier og University of Barcelona.

Print Friendly
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+Email this to someone