27/01/2016 Arktiske forberedelser i jakten på den eldste isen i Antarktis

Gas bubbles in Antarctic ice. Photo: NASA Ice core with bubbles of gass trapped inside. Photo: NASA

Forskere gjør seg klare for å lete etter iskjernen som inneholder den eldste isen på planeten. De vil rekke til 1,5 millioner år gammel is dypt inne i det Antarktiske isdekket, som bærer med seg spor etter fortidens klimaendringer.

Tekst: Maja Sojtaric

Rekorden for den eldste isen i verden er foreløpig 800.000 år. Iskjernen  kommer fra et platå øst i Antarktis. Den er over 3 kilometer lang, og inneholder snøfall og luftbobler. Det tok forskerne over åtte år å borre etter denne kjernen.

For å knuse denne rekorden og gå enda dypere inn i klimahistorien, må forskerne være innovative. Nye, banebrytende instrumentering måtte utvikles for å kunne avsløre klimahemmeligheter som er frosset fast, dypt inni den antarktiske isen.

Den ideelle plassen å teste slike instrumenter er det arktiske polhavet. Forskere og ingeniører fra Grenoble i Frankrike ble derfor med på årets siste CAGE- tokt i 2015.

Smelter seg gjennom kilometer med is

Iskjerner er som spektakulære minnepinner, som lagrer data om fortidens klimaendringer slik som gassbobler som inneholder klimagasser som metan. For å måle spor etter gassen bruker man spektrometre, og de fleste av disse er store laboratorieinstrumenter. Et team av forskere og ingeniører i Grenoble har utviklet en kompakt og mobil versjon av en laser spektrometer og et system som kan skille ut gassen fra isen. Sammen kan disse gjøre veldig presise mplinger.

Instrumentet vil bli installert på en helt ny type utstyr som kan få frem gamle iskjerner fra Antarktis.

— Vi har egentlig laget et miniatyr av et laboratorium som vi kan ta med oss ned i isdekket for å gjør målinger samtidig som vi «borrer» etter kjernen, sier ingeniør Jack Triest.

Han er med på SUBGLACIOR-prosjektet ved Laboratoire Glaciologie et Géophysique de l´Énvironment (LGGE) and National Centre for Scientific Research (CNRS) i Grenoble, Frankrike.

I stedet for å borre på den tradisjonelle måten, vil SUBGLACIOR-sonden bruke en smelteteknikk for å bryte gjennom flere kilometer med antarktisk isdekke. Mens smeltinga pågår vil man måle metankonsentrasjoner og isotopforholdene i smeltevannet. Dette vil fortelle noe om mengden av metan i fortidens atmosfære og når den ble sluppet ut.  Disse klimagassene vil bli målt med laserspektrometeret, som er utviklet av Roberto Grilli ved Laboratoire Interdisciplinaire de Physique, Grenoble.

Samme prinsipp i det arktiske hav

Å skille gass fra vann følger samme prinsipp i havet som i iskjernene. Triest og Grilli ble derfor med på et CAGE-tokt i slutten av oktober 2015, til et kjent område av store metanutslipp utenfor kysten av Svalbard.

— Vi ville teste kvaliteten på våre målinger i et utfordrende, kaldt miljø. Hypotesene vår var at våre instrumenter ville ha mye bedre responstid og mulighet til å gjenta målinger, enn andre tilgjengelige instrument. Det var i stor grad bekreftet. Instrumentet fungerte veldig bra og vi fikk fantastiske høyoppløselige data, på grunn av den raske responstiden på metanmålingene, sa Triest.

CAGE- director Jürgen Wienert with Roberto Grilli and Jack Triest who joined in a CAGE cruise in late 2015. With them oceanographer Dr. Anna Silyakova. Photo: Maja Sojtaric

En fornøyd gruppe møttes etter toktet for å gjennomgå data samlet med det nye mobile laserspektrometeret. Fra venstre: CAGE-direktør Jürgen Mienert, Roberto Grilli (LiPhy, Grenoble), Jack Triest ( LGGE, Grenoble) og Anna Silyakova (CAGE). Photo: Maja Sojtaric

Responstiden er viktig for å få presise målinger på mengden av metan som slipper ut fra havbunnen, og stedet der den slipper ut. Det viste seg at instrumenter som var utviklet for å datere iskjerner, også kan svare på mange vitenskapelige spørsmål angående metanutslipp fra dype hav. Ikke bare var testen i Arktis viktig for å vise hvor pålitelig instrumentet ville være i Antarktis, den bidro med noen nye data fra arktiske metanutslippssteder.

Resultatene fra toktet i Arktis vil bli publisert tidlig i 2016. «Veldig spennende utvikling» sier forskningsdirektør Jerome Chappelaz fra CNRS og CAGE-direktør Jürgen Mienert.

 

Print Friendly, PDF & Email