13/05/2015 Havstrømmer forstyrrer metanspisende bakterier

Kalde utslipp er områder på havbunnen der bobler av metangass lekker ut i havet. De er et hjem for et variert samfunn av bakterier, skjell og andre tilknyttede livsformer. Foto: NOAA - OER / BOEM / USGS Cold seeps, the sites on the ocean floor where the bubbles of the methane gas rise up, are a home for a varied communities of bacteria, bivalves and other associated life forms. Photo: NOAA-OER/BOEM/USGS

Bakterier som fortærer metangass kan kontrollere utslipp av gassen fra havbunnen. Dette kan potensielt hindre klimagassen fra å nå atmosfæren. Men havstrømmer kan forstyrre middagen, viser ny studie i Nature Geoscience.

Av: Maja Sojtaric

Det er store metanutslipp fra havbunnen i Arktis, blant annet utenfor kysten av Svalbard. Disse kalde utslippsområder er hjemmet til store samfunn av mikroorganismer som overlever i et kjemosyntetisk miljø – der drivstoffet for livet ikke er solen, men den karbonrike drivhusgassen metan.

Det finns en omfattende og til dels lite utforsket fellesskap av metanspisende bakterier i kjemosyntetiske miljø. De fråtser i gassen, og dermed kontrollerer de dens konsentrasjon i vannsøylen. Det betyr at gassen ikke når havoverflaten og slipper ut i atmosfæren.

I atmosfæren er metan en mye mer potent klimagass enn CO2, og økte konsentrasjoner av gassen kan forsterke den pågående globale oppvarmingen.

En ny studie i Nature Geoscience viser at havstrømmer kan ha en sterk påvirkning på bakteriefilteret som forbruker metangass i havet.

Drastiske variasjoner

Oseanograf Benedicte Ferré er gruppeleder på CAGE og medforfatter i studien. Foto: Maja SOjtaric

Oseanograf Benedicte Ferré er gruppeleder på CAGE og medforfatter av studien i Nature Geoscience. Foto: Maja Sojtaric

Benedicte Ferré, teamleder ved CAGE og oseanograf, er medforfatter på studien som viser at aktivitetsnivået på metanspisende bakterier varierte drastisk over korte tidsspenn.

Det internasjonale forskerteamet bak studien oppdaget at disse svingningene skjedde som en konsekvens av bevegelsen av Vestspitsbergenstrømmen som fører varmt vann fra Norskehavet til Polhavet. Dette endret viktige faktorer i havet, slik som vanntemperatur og saltholdighet.

Den varme og salte strømmen feiet over utslippsområdet og drog med seg bakteriesamfunn, noe som forstyrret filtretingsprosessen som disse bakterier står for.

Viktig for fremtidige utslipp

Dette bakteriefilteret kan være enda viktigere i fremtiden enn det er i dag, fordi klimaendringer kan føre til oppvarming av bunnvannet i Polhavet.

Som en konsekvens kan metanrike gasshydrater i havbunnen ( metanis) smelte og frigjøre enda mer gass ut i vannsøylen. Dette vil kunne øke matforsyningen til bakteriene. Men om de er i stand til å spise gassen, avhenger altså av dynamikken i havstrømmene ifølge funnene til Ferré og hennes gruppe på CAGE.

Fremtidig metanutslipp fra havet til atmosfæren vil avhenge av havstrømmer.

— Vi var i stand til å vise at styrke og variasjon av havstrømmer kontrollerer utbredelsen av metanotrofiske (metanspisende, red.anm.) bakterier, sier hovedforfatter Lea Steinle fra University of Basel.

— Store bakteriepopulasjoner kan ikke etablere seg i en sterk strø , noe som fører til mindre forbruk av metan.

Print Friendly, PDF & Email