19/01/2016 Isdekket kan skjule store lagre av metan

Store Glacier. Greenland. Photo: A. Hubbard/CAGE

Jordas isdekke kan holde enorme lagre av klimagassen metan i sjakk, ifølge en ny studie i Nature Communications.

Tekst: Maja Sojtaric

Et utstrakt isdekke lå over Nord-Europa og Asia rundt 22 000 år siden, på det som vi i dag kjenner som Barentshavet. Denne tiden kjenner vi som den siste istid.

En ny studie viser at betydelige mengder metan kan ha blitt lagret som hydrater – en isaktig, solid form for gass – i bakken under isen. Da isen trakk seg tilbake, økte havnivået og de metanrike hydratene smeltet.

Dette førte til klimagassutslipp uti havet og opp i atmosfæren som pågikk i årtusener.

Studien ble nylig publisert i Nature Communications.

— Dannelsen av av gasshydrater krever høyt trykk, vann, gass ​​- hovedsakelig metan – og lave temperaturer. I dag har vi i utgangspunktet to miljøer som er egnet for at  denne prosessen skal skje: under havbunnen langs verdens kontinentalmarginer og i permafrostområder på land og offshore, sier forfatteren bak studien,  Alexey Portnov fra CAGE.

Den tredje prosessen: isdekket

The Barents Sea Ice Sheet covered large areas in the northern Eurasia some 22 000 years ago. It retreated fairly rapidly, which in geological terms means over thousands of years. Illustration: Henry Patton/CAGE. Paper in prep.

Isdekket over Barentshavet dekket store deler av nordlige Europa og Asia for 22 000 år siden. Det trakk seg tilbake rimelig raskt. Illustration: Henry Patton/CAGE. Artikkel in prep.

Men dette er den første omfattende studien som viser at det er en tredje prosess som kan danne store mengder gasshydrater og holde dem i sjakk: Isdekkene på blant annet Grønland og Antarktis.

— De er tunge og kan øve enormt trykk på bakken under. Og de er kalde, selvfølgelig. Med nok tilførsel av gass og vann nedenfra samt gunstige geologiske forutsetninger, vil du sannsynligvis få enorme mengder gasshydrater under det moderne isdekket også, sier Portnov.

500 meter tykk klimagasslager

Teorien om at dette skjer under innlandsisen i Antarktis har blitt publisert tidligere i Nature. CAGE-studien er en mer omfattende forskning rundt denne ideen, og viser at de samme prosessene skjedde i Arktis under siste istid.

Forskere fra CAGE har over tid samlet store mengder data offshore Vest-Svalbard. Dette gjorde det mulig for dem å lage robuste modeller som viser hvordan disse reservoarene har utviklet seg under isbreene.

Ice sheets can create, contain and maintain large amounts of gas hydrates, a frozen form of concentrated climate gas methane. The conservative estimate is that Barents Sea Ice sheet contained a 500-meter thick reservoir of gas hydrates. But it may have been over 800 meters thick – the size of almost three Eiffel Towers stacked on top of each other. Illustration: Alexey Portnov/CAGE

Selv konservative estimater tyder på at en 500 meter tykk sone av stabile gasshydrater eksisterte under isdekket i studieområdet. Denne sonen ville ha fungert som en et lager der isen la lokk over enorme mengder av den naturlige drivhusgassen: Én kubikk med gasshydrat inneholder nesten 170 kubikk av metan.

Rask smelting forårsaket utslipp av metan

Under siste istid var kontinentalmarginen offshore Vest-Svalbard land dekket med is, slik  som Grønland og Antarktis er i dag. Men klimaet ble varmere og isen smeltet over en periode på tusener av år, en hurtig smelting i geologisk sammenheng. CAGE-forskere har kartlagt over 1900 groper på det som nå er havbunnen utenfor Svalbard. Dette er tydelige tegn på gassutslipp. Disse gropene ble datert og anslås å ha dukket opp etter at isbreene trakk seg tilbake.

Pockmarks are scars on the ocean floor, an evidence of gas release. These likely appeared as the ice sheet retreated from the western part of Svalbard, and the area began to submerge in seawater again. They prove that release of methane followed the retreat of the ice sheet. Illustration: Alexey Portnov/CAGE

Slike groper på havbunnen er tegn på fortidens gassutslipp. Illustrasjon: A. Portnov/CAGE

— Vi antar at gasshydratsonen var stabil så lenge klimaet var kaldt og isdekket var stabilt. Brå oppvarming av klimaet førte til issmelting og trykket på underliggende grunn forsvant da isdekkene trakk seg tilbake. Dette destabiliserte hydratene. Metan slapp så ut i det stadig stigende havvannet og trolig også i   atmosfæren, sier Portnov.

Øker farten på oppvarmingen

Rask smelting av innlandsis på grunn av global oppvarming har lenge vært en bekymring for forskere fordi det vil føre til stigning i havnivået.

Metan er nesten 20 ganger mer potent drivhusgass enn CO2. Om gassen slipper ut fra sine naturlige reservoarer kan det ytterligere øke farten på oppvarmingen.

Hvis den samme prosessen med lagring av metan foregår under det moderne isdekket, er det en ny trussel vi må ta i betraktning når vi diskuterer isdekkets tilbaketrekning.

Moderne isdekker vil ikke bruke tusenvis av år på å smelte. Grønlandsisen har mistet rundt 287 milliarder tonn is i året siden 2002, ifølge NASA. Iskontinentet Antarktis har mistet 134 milliarder tonn årlig i samme perioden, selv om historien der er noe mer mer komplisert .

— Iskappene på Grønland og i Antarktis er flere kilometer tykke og å undersøke bakken under dem er utfordrende og dyrt. Men de forhold som eksisterte under dannelsen av fortidens gasshydratsoner finnes også i dag. Vi må ta det i betraktning når vi vurderer hvilke konsekvenser den raske smeltingen av de moderne isdekkene vil ha på vår fremtidige klima sier Portnov.

 

 

 

Print Friendly, PDF & Email