06/06/2017 Kupler av frossen metan kan være varsel om nye utblåsninger

screen-shot-2017-06-05-at-13-28-58

Flere store hauger av frossen metan har blitt kartlagt på havbunnen i Arktis. De kan være forhåndsvarsler for kraftige utblåsninger av klimagassen, som tidligere har skapt enorme kratre i nabolaget.

Tekst: Maja Sojtaric

Resultatene er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet PNAS.

— Hvert år seiler vi tilbake til dette kuppelområdet med vårt forskningsskip, og hvert år er jeg spent på å se om en av dem har blitt til et krater, sier førsteforfatteren av studien Pavel Serov, stipendiat ved CAGE på UiT Norges arktiske universitet.

Disse kuplene dannes rett forut for ekstreme metanutblåsninger, som igjen dannet hundrevis av enorme kratre på havbunnen, ifølge funn som nylig ble rapportert i Science. Kratrene ble dannet da isdekket trakk seg tilbake fra Barentshavet på slutten av siste istid rundt 12.000 år siden.

På den tiden lå et 2km tykt islag på det som nå er havbunnen. Under den tunge isen ble metanen lagret som hydrat, en fast form av frossen gass.

Gas hydrate from pingo area

— Vi tror at disse kuplene hever seg rett før kratrene oppstår. De er hauger av hydrater, og teknisk så kaller vi dem gasshydratpingoer. De er metanmettede rester av siste istid som ikke har rukket å kollapse enda. Og det er faktisk veldig smale marginer som holder dem intakt, sier Serov.

20 meter fra randen av kollaps

Kuppelområdet ligger på den arktiske havbunnen like nord for kratrene. Havet i kuppelområdet er kun 20 meter dypere enn i kraterområdet, tilsvarende høyden til Buckingham Palace. Men det er nok ekstra trykk til at disse metan-kuplene ikke har blåst ut enda.

— Hydrater er stabile i kalde temperaturer og under høyt trykk. Så trykket av 390 meter vann vil holde dem stabilisert. Men gassen bobler konstant fra disse kuplene. Dette er egentlig en av de mest aktive metanutslipsstedene som vi har kartlagt i Arktis. Og noen av disse metansøylene strekker seg nesten til havoverflaten, sier Serov.

Han er motvillig til å spekulere i hvor mye metan kan slippes ut i havet hvis kuplene plutselig kollapser. Det er ikke mulig å forutse når det kan skje heller. Men så å si alle sedimentkjerner som er samlet i området, er full av hydrater. Så det er mye metan lagret i kuplene.

Mer stabil enn i permafrost

Dette er faktisk første gang kupler som disse har blitt funnet utenfor permafrostområdene.

Men uansett hvor ustabile disse kuplene på den arktiske havbunnen kan fremstå som, er de fortsatt mer stabile enn lignende hauger som finnes i undersjøisk permafrost i Canada og Russland.

— Gasshydratpingoer i permafrost dannes utelukkende på grunn av lave temperaturer. Men vanndybden der er bare 40 til 50 meter. Det er ingen vesentlig trykk som holder dem i sjakk. Undersjøisk permafrost forvitrer stadig og raskt, forteller Serov.

Selv om de er mer stabile enn permafrostkupler, er kuplene i Barentshavet på grensen av sin eksistens.

— En relativt liten endring i vanntemperaturen over tid kan destabilisere disse hydrater ganske raskt. Vi var faktisk veldig heldige å observere dem på dette punktet. Og vi vil trolig være i stand til å observere vesentlige endringer i disse kuplene i vår levetid.

Referanse: Serov, P., et.al.,Postglacial response of Arctic Ocean gas hydrates to climatic amelioration. PNAS 2017.  Published ahead of print June 5, 2017, doi:10.1073/pnas.1619288114

Print Friendly
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+Email this to someone