01/06/2017 Metanutblåsning dannet enorme kratre på havbunnen i Arktis

image description image description

Kilometer-brede kratre på havbunnen i Arktis ble dannet av betydelig utblåsning av klimagassen metan, ifølge en ny studie i Science.

Tekst: Maja Sojtaric

Selv om kratrene ble dannet på havbunnen nordlige Barentshav for rundt 12.000 år siden, lekker metan ut jevnt og stadig fra disse kratrene i dag. Metan er en kraftig drivhusgass.

— Kraterområdet lå under et tykt isdekke i siste istid,  som Vest-Antarktis i dag. Da klimaet ble varmere og isen kollapset, ble store mengder metan brått sluppet ut. Dette skapte massive kratre som fortsatt aktivt lekker metan, sier Karin Andreassen, førsteforfatter av studien og professor ved CAGE – Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima, ved UiT Norges arktiske universitet.

Det er hundrevis av kratre i området. Over 100 av dem er rundt 1000 meter brede. Illustrasjon: Karin Andreassen.

I dag kan man observere mer enn 600 gassøyler i og rundt disse kratrene, som lekker drivhusgassen ut i havet.

— Men det er ingenting i forhold til utblåsningene av drivhusgassen som fulgte issmeltingen. Mengden metan som blåste ut må ha vært ganske imponerende.

Sibirske kratre er små i sammenligning

Noen av disse kratrene ble først observert i 90-årene. Men ny teknologi viser at kratrene dekker et mye større område enn tidligere antatt. I tillegg gir det forskere mer detaljerte, og ganske spektakulære bilder for tolkning.

— Vi har har kartlagt rundt 100 kratre som er 300-1000 meter brede i området. Men der er også mange hundre mindre kratre sier Andreassen.

Til sammenligning er de store kratrene på land på de sibirske halvøyene Yamal og Gydan opp til 50-90 meter brede. Det er mye som tyder på at dannelsen av disse har en del likheter med kratrene på havbunnen.

Den arktiske havbunnen huser store mengder metan som hydrater, som er en islignende, fast form av gass og vann. Disse hydratene er stabile under høyt trykk og lav temperatur. Isdekket gir perfekte forhold for dannelse av gasshydrater, både i fortiden og i dag.

Uutholdelig trykk bygges opp

Rundt 2000 meter is trykket med stor vekt på det som nå er havbunn under siste istid. Under isen flyttet metangass seg fra dypere petroleumsreservoarer og oppover, men kunne ikke unnslippe. Den ble lagret som gasshydrat i sedimentene under isen. Dette hydratlaget ble kontinuerlig matet med gass fra dype reservoarer.  

Crater architecture. Monica Winsborrow.

Hundrevis av gass-søyler kan ses fra kratrene i dag. Kratrene er knyttet til dypere reservoarer av gass. Illustrasjon: Monica Winsborrow.

— Da isdekket raskt trakk seg tilbake, ble hydrater konsentrert i store hauger på havunnen. Til slutt begynte disse å smelte, gassen utvidet seg og forårsaket overtrykk. Prinsippet er det samme som i en trykk-koker: Hvis du ikke kontrollerer utslipp av trykket, vil det fortsette å bygge ser opp til det skjer en katastrofe på kjøkkenet ditt. Disse haugene var overtrykket i tusenvis av år, og så tok man lokket raskt av. De bare kollapset og slapp ut metan i vannsøylen, sier Andreassen.

Lignende skjer under dagens isdekke

Store metanutblåsninger som dette er trolig sjeldne og kortvarige, og kan lett overses fordi sporene etter dem ofte er begravd under sedimenter avsatt etter istiden.

 — Til tross for at de ikke skjer ofte, kan effekten av slike utblåsninger på klimaet fortsatt være større enn effekten fra kontinuerlig, langsom og gradvis gassutstrømning. Det gjenstår å se om slike plutselige og massive metanutslipp som de store havbunnskratrene vitner om nådde atmosfæren. Vi anslår at et område med hydrokarbonreserver dobbelt så stor som Russland var dekket av tykke isdekker under tidligere istider. Dette betyr at enorme områder kan ha hatt lignende gassutslipp i denne tidsperioden, sier Andreassen

Noe annet vi må vurdere, mener forskere, er at det er reservoarer av hydrokarboner under belastningen av isdekkene på Antarktis og Grønland i dag.

— Vår studie gir det vitenskapelige samfunn en god fortids analog til hva som kan skje med metanen som er trolig lagret i havbunnen under moderne isdekker som raskt trekker seg tilbake, konkluderer Andreassen.

Referanse: Andreassen, K., et.al., Massive blow-out craters formed by hydrate-controlled methane expulsion from the Arctic seafloor.  Science  02 Jun 2017: Vol. 356, Issue 6341, pp. 948-953 DOI: 10.1126/science.aal4500

 

Print Friendly
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on Google+Email this to someone