28/04/2016 Skal bore etter gasshydrater i Arktis

CAGE skal bore etter gasshydrater ved hjelp av boreriggen MeBo fra MARUM. Foto: MARUM CAGE skal bore etter gasshydrater ved hjelp av boreriggen MeBo fra MARUM. Foto: MARUM

Vi vet ikke hvor mye av klimagassen metan er lagret under havbunnen i form av is, såkalte gasshydrater. Derfor skal senter for fremragende forskning CAGE bore etter dem.

Tekst: Maja Sojtaric

Estimater på hvor mye av klimagassen metan er lagret under havbunnen i Arktis i form av metanis, spriker i alle retninger. Den mest siterte globale anslag er 10000 gigatonn. Et gigatonn er en milliard tonn.

Men en nyere beregning antyder at det heller er snakk om 74 000 gigatonn.

— Kvantifiseringen av disse forekomstene er viktig for klima- og miljøforskning globalt. Når de er stabile holder disse hydratene store mengder av metangass i sjakk. Men metodene til å forutse stabiliteten av disse hydratene i Arktis er også ganske usikre. Og hvis de smelter kan de slippe ut store mengder av den kraftige klimagassen og forandre havmiljøet, sier CAGE direktør Jürgen Mienert.

Borer i havbunnen på 1200 meters dyp

Boringer skal skje på Vestnesa

CAGE skal bore etter gasshydrater på Vestnesa, en havrygg som ligger utenfor Svalbard. Illustrasjon: CAGE

For å gjøre mer presise beregninger må forskere ta i bruk avansert boreteknologi. I juli skal CAGE gjennomføre et tokt til havryggen Vestnesa utenfor Svalbard hvor det skal bores etter gasshydrater på vanndyp ned mot 1200 meter. Vestnesa er en del av havenes ryggsystem, undersjøiske fjellkjeder som dannes av jordplatenes bevegelse og strekker seg rundt hele kloden.

Toktet er et samarbeid med MARUM  i Tyskland, og deres mobile borerigg MeBo skal brukes for å ta prøvene

Målet er å se hvor mye hydrater finnes i området, men også hvordan metanet i hydratene er dannet: om det er ved nedbryting av organisk materiale eller om den kommer fra kjemiske reaksjoner i Jordens skorpe, dypt under havbunnen.

— Om metanet er hovedsakelig abiotisk, altså ikke skapt ved nedbryting av organisk materiale, vil vi anta at det er større mengder av gassen enn tidligere beregnet langs det flere tusen kilometer lange havryggsystem, ifølge Mienert

Planlegger flere boringer i Arktis

Mens MeBo kan bore opp til 70 meter inn i havbunnen, så kan båter som Chikyu bore flere kilometer dypt. Foto: JAMSTEC

Skip som japanske Chikyu kan bore flere kilometer dypt inn i havbunnen. Til sammenligning kan MeBo bore 50 meter dypt. Foto: JAMSTEC

På sikt planlegger CAGE flere boringer i Arktis og vil søke om å få bli med på Integrated Ocean Drilling Programme (IODP). Håpet er å bruke det japanske skipet Chikyu, som nylig boret etter gasshydrater utenfor India. De gjennomførte den største ekspedisjonen for kartlegging av gasshydrater noensinne, med stor suksess. Flere andre fartøy kan også være aktuelle. India, Japan, Kina og Canada er landene hvor gasshydrater i økende grad kartlegges med tanke på fremtidig utvinning.

— Vi håper at vi kan bruke denne ekspertisen i arktiske områder også, for forskning på miljø- og klimakonsekvenser av metanutslipp fra gasshydrater, understreker CAGE direktøren.

 

Print Friendly, PDF & Email